Nøkkelbarn og dårlig samvittighet..

For et par dager siden ble jeg kjent med et nytt begrep: nøkkelbarn!

Syns både det er litt pinlig OG flaut at jeg ikke kan huske å ha hørt dette ordet før..og for de i samme situasjon som meg, her kommer beskrivelsen på hva nøkkelbarn er: i "gamle dager", dvs da jeg var liten jente og litt før det, fikk barna som hadde arbeidende mødre (fedre har vel alltid jobbet, så de er nok ikke med) en nøkkel hengende rundt halsen, slik at de kunne låse seg inn selv når de kom hjem fra skolen. Slik jeg har forstått det, var dette ikke særlig kjekt, og framstod vel egentlig som et tegn på dårlig råd siden MOR også måtte arbeide!? Jeg tror nok i visse kretser at ordet nærmest var et skjellsord..

Vel...jeg er en arbeidende mor, med to sønner, jeg har NØKKELBARN! Som om ikke jeg har dårlig nok samvittighet fra før..
Som den HARDT arbeidende mammaen jeg er (og jeg er IKKE alene!) har jeg kilovis med dårlig samvittighet hengende over meg DAGLIG. Det slo meg da årets julegavekalender skulle lages. Som alltid var jeg sent ute, satt oppe halve natten før 1.desember og pakket og pakket og pakket...(dette skulle liksom være kos). Jeg hadde ikke rukket å kjøpe alle gavene (som vanlig), men var ikke stresset av den grunn. De kommer alltid etterhvert...
Mine sønner var, tross sin alder, like forventningsfull som alltid! Plutselig sier yngstemann: mamma, kan ikke vi heller ha en sånn aktivitetskalender? Og eldstemann var helt enig! Jeg ble litt forfjamset først, men samtidig utrolig glad! Hurra! De ville heller ha kvalitetstid og gjøre ting sammen enn å få en liten gave hver dag..
Gleden senket seg fort. Jeg begynte å tenke på hvilket signal de egentlig hadde gitt meg..det var deres måte å si at de vil være mer sammen med meg og familien. Og at jeg egentlig KJØPER meg fri fra dårlig samvittighet ved å gi de slike gavekalendere? Vel, jeg later ihvertfall som om den dårlige samvittigheten forsvinner...bittelitt.
Ihvertfall (puh...lengste innlegget jeg har skrevet hittil på bloggen..) Nå har vi i heimen en salig blanding av julegavekalender og aktivitetskalender! Og imorgen skal vi på teater og se Brødrene Løvehjerte!!!

Mine barn vet ingenting enda, de må jo åpne julekalenderen først! (Og jeg håper virkelig ikke de har begynt å følge med på bloggen min, da blir det ingen overraskelse!)
Vel vitende om at jeg sikkert var litt egoistisk når jeg bestilte teaterbilletter (jeg gleder meg som et barn!), men det er en nydelig, hjertevarm historie som jeg leste for mine barn da de var små (mindre..). Jeg håper dette kan sette familien i julestemning og gjerne litt tid til ettertanke...
Håper dere ikke gikk lei under veien...dette ble MYE lengre enn planlagt!
Og jeg blir veldig glad for meninger om dette...

Klem fra supermamma med nøkkelbarn!!

PS: Det er ikke slik at jeg skal gjøre RÅDYRE ting med dem hver dag altså...dette er et engangstilfelle. Vi skal også spille spill, bake julekaker, lage julegaver, pynte rommene deres til jul osv...men vi skal gjøre det SAMMEN!