fredag 11. desember 2009

Før/etter bilder og fred og krig og sånn..

Da årets "pepperkakehus" skulle lages, ble det som vanlig en lang diskusjon om hvordan byggverket skulle se ut. Tilslutt stod valget mellom Eiffeltårnet og Taj Mahal...og siden mor i huset har nedlagt vetorett på hvilket pepperkakehus man baker(det er tross alt jeg som limer det sammen og som utfører risikoarbeidet..), så var valget ganske enkelt. For det første: hvordan i all verden lager man kupler av pepperkakedeig?? Og for det andre: Eiffeltårnet var en flott måte å mimre sammen på, da vi alle sammen var i Paris ifjor sommer.
En fantastisk tur, bortsett fra EN ting: nemlig Eiffeltårnet!
Skrekk og gru.
Og når jeg først er igang, kan jeg like gjerne fortelle historien:

Det har seg sånn, at i min familie, er vi stort sett 3 gutter og 1 jente (meg). Men noen ganger er vi hele 5 gutter (og fremdeles bare 1 jente..meg igjen).
Og vi skulle til Paris!! Hele hurven! Disneyland, shopping, badeland, sightseeing...Drømmeferie!
So far, so good...til vi kom til Eiffeltårnet. Da sviktet knærne, hjertet slo kollbøtte (?) og jeg fikk en plutselig, intens hjemlengsel. Tårnet var HØØØYT! Mye høyere enn på bilder!
Og attpåtil hadde gutta boys bestemt seg for å ta trappene! Man kan ikke ta trappene når det er 500 meter ned til bakken og man kan SE GJENNOM trappene, sa jeg...og ble ikke hørt.
Det endte med at jeg og eldstemann tok heisen, de andre gikk.
Heiser ja...har jeg sagt at jeg ikke er så glad i heiser? Spesielt ikke FULLE heiser..?
Men vi kom oss opp. Til første nivå (sånn omtrent midt på Eiffeltårnet). Da var det nok. Vi gikk ut av heisen, jeg prøvde febrilsk å ringe til min kjære (for vi hadde avtale om å møtes PÅ TOPPEN)! Da jeg endelig fikk kontakt, var vi kommet oss ut på plattformen og stod og tviholdt oss i en stolpelignende sak. Vi skulle bare snike oss FORSIKTIG rundt hjørnet, for der blåste det ikke så mye. Og det første jeg ser er dette:


TERRORISTER!!
Jeg huket meg sammen i vinden, og hjernen jobbet på høygir. Hva i all verden skulle jeg gjøre? Det første som slo meg var å løpe. Men beina hadde stivnet. Jeg var BOMBE (?) sikker på at de skulle sprenge hele Eiffeltårnet! Plutselig klarnet tankene, jeg dro opp kameraet, BEVIS! Jeg måtte ha bevis! Tårene trillet, jeg lo og gråt om hverandre, og plutselig stod de der: resten av guttegjengen! Jeg kjeftet og skrek og spurte hvordan de kunne finne på å gjøre noe så dumt (som hundretusener av turister gjør hvert eneste år..).
Min kjære klarte å roe meg såpass at jeg skjønte at jeg hadde vært LITT for fantasifull. Og at det å ta bilder av fremmede mennesker, kanskje ikke er det lureste man gjør..SELV om man tror det er terrorister.
Og turen ned?
Trappene! Kan anbefales! (Ihvertfall med lukkede øyne, og en hånd å holde i...)

Vel...for å gjøre en lang historie kort: vi fikk oss en god latter forleden dag, og det å mimre sammen hører jo julen til...eller?

Ps...er veldig lei meg på de to mennenes vegne som ikke aner hva de har blitt utsatt og mistenkt for! De er helt sikkert veldig snill og grei! :-) Men når man kjenner frykten gyve løs, slutter man plutselig å tenke klart og tror at alle menn med skjegg er terrorister! Hmm...min far har skjegg...

Og da var det Fredspriskonsert på TV...GOD HELG!


8 kommentarer:

  1. Dette var bare SÅ MORSOMT,ler så jeg griner!
    Stakkars mannfolk!
    Jeg var også der da mine barn var små, og det kommer igjen til meg nå, har litt høydeskrekk jeg også! Jeg prøvde å sette film i apparatet der oppe, men det skar seg!!! Dessverre ingen bilder, Skalv i knærene jeg også.
    Var der noen år senere, men satt da nede på bakken med alle sigøynertiggerne og ventet på resten av familien.

    Ha en riktig god fredagskveld!

    Klem Tove

    SvarSlett
  2. Glemte helt å si at Eiffeltårnet ditt er helt fantastisk fint!!!

    SvarSlett
  3. hahaha..
    Cecilie, dette var utrolig vittig!!!
    Jeg bare ser det hele for meg! Spesielt når du treffer terroristene ;o) ;o) hahaha....
    Dette er slike "nær-døden-opplevelser" som siter i som spikret! Har noen jeg og! Spesielt en i berg-og-dalbanen på Lisseberg ;o) Da følte jeg at den ene foten stod i kisten, haha!

    Takk for koselig prat i dag ;o)
    Koser meg alltid så veldig hos dere..
    Skal gå med den nye tunikaen i et juleselskap i morgen,
    gleder meg :o)

    Klem fra J.

    Ps : Eiffeltårnet var jo bare HELT utrolig stilig!! Mitt lille hus er helt amatør i forhold!!!

    SvarSlett
  4. Hihihihi...nå fikk jeg meg en god latter;)! Synes jeg ser deg;)! Det disse mennene/"terroristene" ikke vet har dem ikke vondt av;)!! Godt du ikke begynnte å skrike "BOMBE" da;)! Må si du er rene arkitekten!!! Utrolig lekkert pepperkake hus/tårn=)!!! Nyt helgen=)!

    Klemmer!

    SvarSlett
  5. Du er tøff som forsøkte å bevege deg oppover eifeltårnet synes jeg, var der i våres men hadde absolutt ingen planer om å bevege meg opp dit skrekk og gru! Utrolig levende fortalt kan se deg for meg med terror angst i øynene hi hi..

    Men du å lage pepperkake eiffeltårn er jo bare (gøyal) galskap ;) Utrolig lekkert ble det!! Må ha vært litt av en jobb.

    Nyt helgen!

    SvarSlett
  6. Herlig historie.... en god latter på morningen...

    jammen er du flink byggmester... det ble rå lekkert....

    Klem O=)

    SvarSlett
  7. ...tusen takk for superkoselig hilsen ;o)
    Linker litt til deg i dag :o)
    Klem J.

    SvarSlett
  8. Ha,ha herlig historie. Kjenner meg litt igjen, var PÅ TOPPEN av Eiffeltårnet i høstferien, til slutt var vi så høyt oppe at jeg glemte å være redd?!
    Utrolig lekker modell av tårnet dere har laget, tror ikke jeg våger meg på det.
    Ønsker deg en riktig god helg:)

    SvarSlett